Du er her

En fantastisk ny opplevelse med alle ingrediensene på plass: syre, hold, blodsmak og mestring!

Inger Heiberg Woxholtts bilde

Thomas Engeset gjør seg klar før start. Foto: August Sanengen

Thomas Engeset og Marte Christiansen var to av Rye-medlemmene som debuterte under Oslo triatlon i helgen. Begge deltok på olysmpisk distanse, det vil si 1500 meter svømming, 40 km sykling og 10 km løping til slutt. Alt foregår i og rundt Sognsvann.

(Intervjuet med Marte og Thomas før konkurransen finner du her.)

Thomas - crossfiteren


Foto: August Sanengen

Thomas var mest spent på sykkeletappen, overgangen fra sykkel til løp og hvordan det ville bli å svømme med så mange rundt seg.


Startskuddet går! Foto: August Sanengen

Hvordan synes du det gikk?

– Svømmingen gikk veldig bra! Mye bedre enn jeg hadde sett for meg, klarte å holde flyten og ikke stresse. Endte vel opp på 160. plass på svømminga, så det var konkurransens høydepunkt for en som ikke kunne crawle for et år siden. Takk til Simon for all instruksjon!

Simon Augustsson er vår eminente svømmetrener, som loser både de erfarne og de mindre erfarne svømmerne gjennom treningene innendørs hele vinteren, og utendørs i Sognsvann om sommeren.


På vei opp fra svømmingen til skiftesonen som kalles T1. Foto: August Sanengen

Og hvordan gikk sykkeletappen?

– Syklinga gikk som forventet, jeg har alt for få mil i beina, så blir liggende på en alt for lav puls, rett og slett fordi lårene ligger oppunder syregrensa bare jeg setter meg på sykkelen. Så det er litt bittert å la så mange sykle forbi når pulsen er så lav. Men sånn er det nå når jeg ikke har lagt ned jobben som må gjøres på setet i forkant!


Foto: August Sanengen

Hva med overgangene, som du var spent på?

– Jeg lærte på den harde måten at det lønner seg å merke seg hvor man har skiftestasjonen sin, brukte godt med tid på å finne den hver gang jeg skulle skifte, ler Thomas. – Jeg endte også med å sykle over stripa hvor jeg skulle ha hoppet av sykkelen først, så da ble jeg pent nødt til å klipse ut av pedalene, gå tilbake over streken og spasere over den svarte linja.


Foto: August Sanengen

Og løpingen?

– Løping etter sykkeltur på 4 mil var en ny opplevelse! De første to kilometerene gikk som en lek og jeg ble ganske så kjepphøy på meg selv. Så ble jeg raskt dratt ned på jorda igjen idet leggene og anklene plutselig våknet og forsto hva som skjedde. Var nummeret unna kramper i begge bein og måtte slakke ned voldsomt på farten. Kunne nesten gått i samme fart. Hold fikk jeg også samtidig (drukket for mye på sykkelen, for lite? Aner ikke) og ble tatt igjen av en hel bataljon de neste 3 kilometerene. Så, som et lynnedslag etter 5 kilometer, ble kroppen plutselig helt frisk og rask og de siste 5 kilometerene gikk unna i full fart. Tok igjen den samme bataljonen som hadde tatt igjen meg først, og endte opp med å gjøre en respektabel løpeetappe sett over ett.

Og meget respektabelt ble det. Thomas brukte 2:37:21 totalt, veldig bra for en som vanligvis konkurrerer i crossfit, og har en muskulatur helt ulik den triatleter utvikler.

Thomas skulle startet sammen med kompisen, August, men han har brukket noen ribbein og måtte stå over. – Jeg blir nok pent nødt til å gjennomføre et tritatlon til med August, jeg tipper at han ikke lar meg slippe unna, så det blir i hvert fall ett til, avslutter Thomas.

Marte - nybegynneren


Foto: Inger Heiberg Woxholtt

Marte hadde gledet seg til alt, og har lært seg crawl etter at hun meldte seg på.

Hvordan synes du det gikk?

– Jeg må si at jeg koste meg hele veien i dag, sier Marte. – Antakelig kunne jeg gitt mer, for ikke på noe tidspunkt følte jeg meg veldig sliten. På den andre siden var det utrolig deilig å løpe den siste mila med friske bein. Siden jeg så at jeg kom til å slå mine egne ambisjoner, som var et sted mellom 3.15 og 3.30, med god margin, så stresset jeg ikke.

Var det i det hele tatt noe som var negativt?

– En strek i regningen var at jeg ikke klarte å drikke mens jeg syklet. Det ble for mye knot for meg å få løs flaska og sette den tilbake i holderen på ramma. Etter to mil stoppet jeg derfor opp for å drikke, og havnet etter det bak to biler som kjørte veldig sakte fordi de hadde syklister foran seg og i motgående kjørefelt. Dette forsinket meg noen minutter. Men så var dette også alt jeg møtte av hindringer på veien i dag.

Og tiden til Marte ble 3:05, meget respektabelt for en nybegynner. – Altså har jeg et mål til neste år også, avslutter hun. Det er alltid morsomt å prøve å slå seg selv.

Marte var ikke den eneste fra familien sin som debuterte på lørdag, på startstreken for barnetriatlonen stod også hennes yngste sønn, Nils på 6 år. Les mer om dette arrangementet i denne artikkelen.


Foto: Inger Heiberg Woxholtt


Marte løper i mål og ser knapt sliten ut, etter tre timers intens fysisk aktivitet. Foto: Inger Heiberg Woxholtt


Marte og Nils - fornøyde triatlondebutanter. Foto: Per-Ivar Nikolaisen

Gruppe: 
Synlig: 
Standard - bruk standard for gruppen