På lørdag 11. august arrangerte SK Rye, med stevneleder Jonas Sundet i spissen, den 36. utgaven av Oslo triatlon på Sognsvann.

- Kvelden før hadde uværet «Johanne» herjet på Østlandet, og det skapte en del problemer da vi kom opp lørdag morgen. En del utstyr ble ikke levert i tide, det var nærmest umulige riggeforhold, trær og kraftledninger hadde blåst ned i løpeløypa, og det hele toppet seg med at det lørdag morgen var kommet oljesøl i det farligste krysset i sykkelløypa. Takket være Politiets handlekraft kom Oslo brannvesen i gang med å få dette fjernet, men vi måtte utsette starten, forteller Jonas. Med ny arena var det også en del innkjøringsproblemer, og vi måtte improvisere litt underveis. Heldigvis har vi flinke soneledere og en fantastisk assisterende stevneleder (og NIH-student), Michelle Hasle, som tok tak i og løste problemene på strak arm.

Litt uheldig var det at vi manglet strøm da vi skulle ha racebrief på olympisk, så mange hørte nok dessverre ikke alt som ble sagt, men vi håper det ikke skapte for store problemer. Triatleter er jo generelt flinke, omtenksomme og proffe, selv om alle naturlig nok vil raskest fram.
Vi var også glade for at uværet var over på selve konkurransedagen, med sterk vind med orkan i kastene, og tidvis mye regn, hadde det vært tvil om arrangementet kunne gjennomføres.

Starten gikk i puljer ut fra antatt sluttid. Foto: Inger H. Woxholtt
 
Tidtakningssystemet skapte også litt problemer, blant annet fikk ikke speaker tak i mellomtider og oppdatert stilling underveis i konkurransen på olympisk, og på grunn av små feil turte vi ikke helt å stole på resultatlistene, men vi gjorde så godt vi kunne, og håper ikke at noen ble forderfeldig skuffet. Dette skal vi ta opp med de leverandøren, sier Jonas.

Men foruten dette gikk alt stort sett etter planen. Mange fikk nok med seg de originale finisher- og crew- trøyene og medfølgende blomsterkrans, som satte farge på deltakerne og ga Hawaii-assosiasjoner.
–Dette er ikke tilfeldig, forteller Jonas. For mange er Oslo Triatlon det første møtet med triatlon og (forhåpentligvis) en opplevelse som gir mersmak, og vekker lysten på å prøve mer og lengre, og jakten på det som for mange triatleter er den hellige gral: Verdensmesterskapet i Ironman på Kailua-Kona, på Hawaii. Vi kaller det #drømmenomHawaii, ler en sliten, men takknemlig stevneleder.

Stevneleder Jonas Sundet og assisterende stevneleder Michelle Hasle jobbet døgnet rundt i dagene før konkurransen. Foto: Inger H. Woxholtt

Maria Isabel Frang i flott crew-trøye passet blant annet på at løpende triatleter med våtdrakt på vei inn i T1 ikke ble syklet ned av triatletene på vei inn i T2. Foto: Inger H. Woxholtt

Lise Jørstad, tidligere leder for triatlongruppen i Rye, gjorde en solid jobb som hoveddommer. Foto: Inger H. Woxholtt

En fornøyde deltaker var triatlondebutant Raymi Eldby, som har gått på Ryes innesvømming hos Simon Augustsson i hele vinter.
– Svømmingen var vanskelig, det var helt annerledes enn å svømme i bassenget inne, sa Raymi. Jeg svømmer mye raskere inne, men her var det armer og bein og vanskelig å navigere.
– Men han grusa mora si, enda han nesten ikke har syklet noe i det hele tatt, supplerte moren, Hanne Eldby, som selv ble klassevinner i sin klasse.

Raymi Toro Eldby og Hanne Eldby. Foto: Inger H. Woxholtt

Per Morten Hjemgård i Rye var en annen fornøyd deltaker.
–Sprintdistansen er egentlig for kort for meg, sier han, som har trent mot Ironman i København, men så rett før konkurransen var det greit med en kortere gjennomkjøring. Og en syvende plass i klassen er absolutt godkjent!

Per Morten Hjemgård. Foto: Inger H. Woxholtt

Barnetriatlon

Alle barn som ville kunne delta i en barnetriatlon, uten tidtakning og med rullerende start. Svømmedistansen var valgfri, man kunne gå på bunnen nesten hele veien, og til slutt fikk man løpe i mål sammen med de voksne, og det vanket selvsagt også t-skjorter, medaljer, mat og drikke til alle barna også.

Spente barn før rullrende start i barnetriatlon. Foto: Inger H. Woxholtt

I år testet vi også en ny distanse, Supersprint tryatlon, eller en triatlon for de som ikke kan, en kortere distanse for de over 18 som vil prøve seg frem, med 375 meter svømming, 10 kilometer sykling og 3 kilometer løping. Dette kom i gang som et samarbeid med Norsk Revmatikerforbund. I tillegg fikk vi med oss Ole Kristian Bakkene som samlet sammen en fargerik sporty gjeng som Team Midlivskrise i lycra. (mer om det her.) Alle syv hadde vunnet plass gjennom Midlivskrise i lycra-bloggen, og nivået var forskjellig. Flere hadde aldri hatt på seg startnummer, og debuten på triatlon virket derfor veldig, veldig skummel. Men alle gjennomførte, og alle hadde hatt en fantastisk fin opplevelse. Det betyr mye for oss som arrangører.

Syv tøffe deltakere prøvde denne triatlon-distansen for første gang. Foto: Ole Kristian Bakkene

Mer om tider og resultater, og bilder av vinnere, finner du i denne artikkelen.