Med 2017 friskt i minne, da Rye ikke klarte å stille noe damelag i Holmenkollstafetten, startet vi i år tidlig arbeidet å overtale løpere til å stille for et av Ryes to lag. Vi gikk hardt ut, og allerede for en uke siden var lagene klare.   Et par små bytter i siste liten ordnet vi også, så lagoppstillingen var slik som i denne artikkelen.

Vi møttes på Bislett kl 13, og selv om det regnet lett da vi skulle ta lagbilder, var stemningen god, og vi var nesten fulltallige. Etter fotografering og startnummerutdeling forsvant de fleste ut til sine forskjellige startpunkter, og det sluttet til og med å regne. Å stå på Bislett før de første klassene starter, eliteklassene og de virkelig raske, er spennende, og den nervøse stemningen er til å ta og føle på.

Ultraløperen vår, Torunn P. Brandt var først ut, og løp 1. etappe for damene, tre runder inne på Bislett stadion. Hun ville ha en tidlig etappe siden hun skulle løpe for bedriftslaget sitt senere, og gjorde en hederlig innsats. Kjetil Throndsen hadde byttet etappe med Bjarte Nord, og løp for herrene med start noen minutter senere.
– Kjetil løp veldig bra, sa Else Marie Grotterød, leder i løpegruppa, som selv hadde en sen etappe og kunne overvære starten.

På andre etappe stilte damelaget med Charlotte Ager, som ganske nylig har flyttet til Oslo fra Danmark, men heldigvis har fått mye erfaring med norske fjell allerede, så hun var godt rustet til å løpe opp Norabakken. For herrelaget løp Martin Andresen, før han senere skulle løpe den tunge Besserud-etappen to ganger for bedriften sin. Heldigvis løp han for Rye først.

3. etappe, fra Wolffs gate til Wilhelm Færdens vei, løp undertegnede, Inger Woxholtt for damelaget, og Arne Madsen for herrelaget.

Arne Madsen på 4. etappe, foto: Inger Woxholtt

Arne Madsen veksler med Eirik Bjørge, foto: Inger Woxholtt

På 4. etappe la Isabel Frang i vei for damene. Hun var spent før start siden hun ikke har konkurrert på en stund, og dette var hennes debut i Holmenkollstafetten. Hun så pigg ut i starten, men "døde rett etterpå", i følge henne selv. Tiden ble likevel ikke så verst, så helt død kan hun ikke ha vært. For herrene løp Eirik Bjørge 4. etappe.

Eirik Bjørge på 4. etappe, "berg og dal", foto: Isabel Frang

5. etappe løp Siri Saupstad for damene, og hun var den raskeste av oss alle, med den høyeste gjennomsnittsfarten på hele damelaget, og 4. raskeste splittid i klassen. Det er imponerende. Espen Ringom løp denne etappen for herrene.

6. etappe, "Lille Bessrud", løp Lise Jørstad for damelaget, og og Kjell Gunnar Nyhaug for herrene.

7. etappe, stafettens "kongeetappe" fra Slemdal opp til Besserud, var det maratondronninga Marit Tørstad og sjefstrener Ingve Nasvik som hadde tatt på seg, og godt var det, for dette er etappen for de tøffeste.

Marit Tørstad og Ingve Nasvik på Slemdal, klare for Besserud-etappen

På Besserud vekslet Ingve med Magnus Woxholtt-Jensen, som var i tidsnød og måtte løpe fort, han hadde bare 18 minutter på seg fra han var ferdig med 8. etappe for Rye til han skulle være på toppen igjen, og løpe samme etappe for bedriftslaget sitt. Så han løp fort, han er en spesialist på denne etappen som går bratt nedover, og hadde lagets raskeste gjennomsnittshastighet, til tross for at han egentlig liker bedre de svært lange distansene. Kjersti Løken Stavrum løp 8. etappen for damelaget, også hun er ny på Ryes lag, og vi er veldig glade for at hun stilte opp og tok denne utfordrende utforetappen.

9. etappe var det Synne Sørgjerd og Simon Pedersen som løp, og på 10. etappe, stafettens lengste, hadde vi Anna Lina Toverud og Bjarte Nord. Anne Lina Toverud satt lenge i styret i Rye, og har lagt ned mange arbeidstimer for klubben, og vi er veldig glade for at hun igjen har stilt opp når vi trengte det som mest. Hun holdt i tillegg et høyt tempo på denne kondisjonskrevende, lange etappen. Bjarte Nord hadde byttet bort den kortere førsteetappen med Kjetil Throndsen, og viste at han også løper fort, også på lengre distanser.

11. etappe, den lange etappen gjennom Frognerparken, løp Ingrid Saupstad for damene, og Emil Andreas Lund for herrene. Emil hadde nok den beste splittiden på hele herrelaget, og hadde et snitt på 03.09 på denne lange etappen. På den korte 12. etappen hadde Thomas Wendelborg vært sporty nok til å steppe inn i siste øyeblikk, og holdt høy fart, stafettlagets høyeste. Den habile Ryeløperen Solgunn Tverfjell var skadet, men stilte likevel opp for klubben og løp 12. etappen for damelaget.

Ingrid Saupstad på vei inn mot veksling, foto: Isabel Frang

Emil Andreas Lund løp en sterk 11. etappe for mennene. Her på vei inn mot veksling, foto: Isabel Frang

Solgunn Tverfjell og Thomas Wendelborg er klare i vekslingsfeltet før 12. etappe. Foto: Isabel Frang

Emil veksler med Thomas, foto: Isabel Frang

Ingrid veksler med Solgunn, foto: Isabel Frang

På 13. etappe var vi glade for å se den nyinnmeldte svømmeren Amalie Kristiansen, som ikke bare svømmer fort, hun løper også fort, hun hadde stafettens nest beste splittid blant damene. Øystein Gjerstad løp denne etappen for mennes lag.

Ved vekslingen i Camilla Colletts vei sto Else Marie Grotterød klar da jeg stakk bortom, og vi sjekket mobilen hyppig for å se appens oppdateringer om lagene. Dessverre viste det seg at appen hang litt, så vi trodde lagene var lenger bak enn de var, og Jonas Sundet, som skulle løpe 14. etappe for herrene, rakk så vidt å få på seg noen Rye-relaterte klær før han måtte overta stafettpinnen fra Øystein. Jonas holder på å flytte, og hadde pakket vekk alle Ryeklærne i øyeblikket, så det ble en Oslo triatlon t-skjorte og Ryebadehette som ble antrekket. Det var synd det gikk så fort at vi ikke fikk tatt et bilde av det flotte kostymet, men Terje Gangås, som løp siste etappe for mennene, må ha kjent ham igjen ved vekslingen, for plustelig kom meldingen om at herrelaget hadde løpt i mål på 1.07.57, bare litt over et minutt etter fjorårets resultat.

Amalie Kristiansen hadde løpt så fort på 13. etappe, at også Else Marie ble overrasket over hvor fort hun dukket opp i vekslingsfeltet, og fikk kastet seg ut i den nest siste etappen, før hun utenfor Bislett vekslet med Hege Burud Skjølsvold som løp i mål for damelaget. Tiden i år ble 1.24.33, litt langsommere enn i fjor, men det viktigste, enormt mye bedre enn i 2017, da vi ikke klarte å stille noe lag i det hele tatt!

Derfor skal vi gratulerer oss selv med et strålende resultat, vi klarte å bringe de to stafettpinnene 15 etapper, hele den lange veien til mål, og hadde én av disse 30 løperne tenkt "nei, dette tør jeg ikke, jeg løper nok for sakte" hadde det ikke gått, og det hadde vært mye verre. Så på vegne både av meg selv og leder i løpegruppa, Else Marie, tusen takk til alle som stilte opp og løp for klubben!

Vi håper alle har lyst til å stille opp til neste år også. Da er det jubileumsår, og vi skal feire at klubben fyller 100 år, det blir en fest!

Damelaget, bakerst fra venstre: Synne Sørgjerd, Amalie Kristiansen, Solgunn Tverfjell, Marit Tørstad, Kjersti Løken Stavrum, Lise Gjørstad og Else Marie Grotterød. Forreste rekke: Isabel Frang, Inger Heiberg Woxholtt, Torunn P. Brandt, Siri Saupstad, Charlotte Ager og Hege Burud Skjølsvold. Anna Lina Toverud og Ingrid Saupstad hadde desverre måttet hente startnummer på forhånd, og kunne ikke møte til fotograferingen.

Herrelaget, bakerst fra venstre: Martin Henrik Andresen, Bjarte Nord, Emil Andreas Lund, Øystein Gjerstad, Kjetil A. Throndsen, Simon Pedersen, 2. rekke: Magnus Woxholtt-Jensen, Thomas Wendelborg, Espen Ringom, Arne Madsen, Eirik Bjørge. 1. rekke: Ingve Nasvik, Terje Gangås, Jonas Sundet, Kjell Gunnar Nyhaug.

(PS: Jeg har bare fått med det jeg har førstehåndsopplysninger om i artikkelen. Vet du noe mer, gi meg beskjed, jeg vil gjerne ha med detaljer om de etappene der jeg selv dessverre ikke kunne være til stedet. Det samme gjelder bilder, tok du noen selfies – eller andre Rye-relaterte bilder, send dem til meg!)

Begge lag