1 SAMMEN MEN PÅ AVSTAND

Det å nærmest stenge ned all aktivitet i klubben er selvsagt for oss alle tungt, og som idrettsleder kanskje det tøffeste en kan gjøre. Men det er i dagens situasjon helt påkrevd, og det eksisterer per nå intet alternativ. Slik sett har det vært en enkelt avgjørelse tross alt.

Landet – og strengt tatt verden – befinner seg i en unntakstilstand, og det best vi kan gjøre er å være solidariske. Om alle opptrer til beste for fellesskapet vil vi sammen begrense og bekjempe dette viruset. Så vidt vi vet per i dag er det først og fremst personer med et svakere immunforsvar som dette er livstruende for, men vi vet for lite til å si det for sikkert. Og vi vet ikke engang om en kan bli smittet flere ganger.

Det som etter mitt syn bør ha et ekstra fokus er at vi i størst mulig grad forhindrer at smitten sprer seg selv om det nok er vanskelig å stoppe denne helt. Om vi i det minste forhindrer at alle blir smittet på en gang er mulighetene for helsevesenet til å tilby alle behandling langt større.

Styret oppfordrer alle sine medlemmer til å respektere de retningslinjer staten gir oss, og ha en særlig fokus på samhold/solidaritet.

Som flere har sagt; sammen men på avstand

2 HOLD HODET KALDT OG HJERTET VARMT (sterkt inspirert og delvis gjengitt fra, og i samråd med, min meget dyktige legevenn Arne Stray-Pedersen)

Det er krise. Covid-19 epidemien har spredd seg i verden med en hastighet de fleste av oss ikke hadde sett komme. Der vi for få dager siden var bekymret for at vi måtte avlyse reiser, møter, konferanser, kultur- og idrettsarrangementer- og treninger har nå alvoret senket seg. En må kunne si at ingenting er som normalt. Vi er rett og slett i full beredskap.

Norge er faktisk et av landene med flest bekreftede smittetilfeller per innbygger, og det sies at vi er på tredjeplass i verden. Dette skyldes nok at vi har et godt helsesystem hvor vi tidlig har testet personer ved mistanke om smitte. Vi må nok likevel ta høyde for at tallene fra Norge er et betydelig underestimat av den reelle situasjonen vi står overfor. Mange med virusinfeksjon opplever trolig kun helt milde plager, og/eller har nærmest ikke symptomer i det hele tatt. Mange vet ikke at de er smittet. Men jeg tror vi kan legge til grunn at det allerede nå er virus-smitte spredt i befolkningen vår. Man kan bli smittet like gjerne ute på gaten, på bussen, jobben eller butikken som fra noen som nylig har kommet hjem fra utenlandsreise. Noen mener at nesten alle på et eller annet tidspunkt vil bli smittet.

 Nå gjelder det å holde hodet kaldt og hjertet varmt

Akkurat nå må vi isolere oss
Vi må lukke oss inne i våre hjem. Vi må unngå alle møter og sammenkomster som ikke er helt nødvendige. Arrangementer begrenses og sågar forbys. Mange mener at alle som har mulighet til det skal holde seg i hjemme-karantene. Noen har oppgaver som er avgjørende for å holde samfunnsmaskineriet i gang, men min oppfordring til de av dere som har mulighet til det – hold dere hjemme!

Vi må ta vare på hverandre
Mange er bekymret, og det er sikkert veldig mange som tenker på hvordan dette kommer til å gå når jeg og mine nærmeste blir smittet. Nå tilsier alt at de aller fleste unge ikke vil bli alvorlig syke. Men samtidig er det ganske mange som er utsatt og derfor har en reell grunn til å være bekymret. Som er over 60 år eller har kronisk sykdom. Mange er enslige og har lite nettverk. Nå er tiden inne for å bruke telefonene og våre elektroniske duppeditter. Holde kontakten med familie og utvidet bekjentskapskrets. Passe på flokken og helst også være åpne for å utvide flokken og vise omsorg og nestekjærlighet.

Pandemien koster penger
Verdens børser raser. Mange permitteres. Noen er naturlig nok bekymret for om de kan miste inntekten og kanskje hele livsgrunnlaget sitt. Noen har løpende utgifter som de ikke vet hvordan de skal klare. Noen har ingen å snakke med. Og noen har ikke noe sted å bo. Vi må hjelpe hverandre med å senke skuldrene og unngå panikk. Vi må bry oss. Og vi må være villig til å hjelpe hverandre; også økonomisk om det trengs og vi har mulighet til det. Vi har heldigvis et godt sikkerhetsnett i velferdsstaten i Norge, men det er ingen tvil om at ikke alle fanges i tilstrekkelig grad opp av dette.

Det kommer til å gå over
Vi går inn i en periode der det meste blir satt på vent. Men det er grunn til å både håpe og tro at denne situasjonen ikke vil vare lenge før situasjonen vil normalisere seg, og vi igjen kan ha vanlig sosial kontakt, gå på jobben, gå på skolen, studieplassen, samt ta del i samfunnet som før. Dette kan ta noen uker, kanskje også måneder, men dette vil ikke ta år. De som har gjennomgått infeksjon opparbeider seg trolig beskyttelse mot ny smitte, og disse vil gå tilbake til sine vanlige aktiviteter når de blir friske. Vi vet ikke så mye enda om dette viruset, men vi vet at andre luftveisvirus synes å smitte mest i vinterhalvåret. Spredningen av dette viruset i verden tyder også på at områder med kjølige temperaturer er hardest rammet. Vi kan håpe på mindre smittespredning når sommervarmen kommer. Nå gjelder det å følge myndighetenes anbefalinger, vise omsorg for hverandre, og ha sympati med de som blir alvorlig syke!
 
En sportslig hilsen
Sportsklubben Rye
John M. Hammervoll
Styreleder