Året hvor koronapandemien slo innover samfunnet for fullt og idrettsaktiviteter har måtte vike. Året hvor samfunnet stoppet opp og forhindring av smitte ble det eneste viktige. Året hvor det vante plutselig ikke ble riktig, så hvordan klarte idretten likevel å bli så viktig?

For selv om det ikke ble sesongen for rekorder, store idrettsarrangementer og fellestreninger, har idretten vært sentral. I en hverdag preget av isolasjon og ensomhet har behovet for avkobling kanskje aldri vært større. Det å sette seg på sykkelen, snøre på seg joggeskoene eller legge på svøm, ting vi tidligere har tatt for gitt, har mange av oss satt litt ekstra pris på i år. For vi har vært heldige, vi som har hatt mulighet til å gjøre noe vi liker i denne vanskelige tiden. Slik har det ikke vært for alle!

100-års jubilanten
Vi skulle feire 100 år med idrett og folkehelse. Seiere både på resultatlistene og i livene til de som har vært med langs veien. Det var planlagt en storstilt jubileumsmarkering for store og små, men koronaen ville det annerledes. Klubben skulle også hedres fra offisielt hold med en høytidelig seremoni i Oslo Rådhus, men heller ikke det lot seg gjennomføre. I det store bildet er det imidlertid som «bagateller» å regne. Feiringer kan utsettes, det kommer et neste år, bare la os håpe vi får mulighet til å feire jubilanten.

Arrangementer
Det var året hvor de fleste idrettsarrangementer ble avlyst. Vi har også måtte avlyse, men klarte likevel å gjennomføre flere konkurranser på en forsvarlig måte. Terrengsykkel-NM ble planlagt og arrangert på under 3 uker(!) med etterfølgende enstemmig ros fra alt fra Norges Cykleforbund til utøvere og støttepersonell. En formidabel innsats fra rittkomiteen, dugnadsarbeiderne og naboklubber. «Terrengsykkelfamilien» viste seg fra sin beste side, men det stoppet ikke der. Vi hadde terrengsykkelritt på Langsetløkka for de yngste, en sårt etterlengtet opptur for barna. Senere ble det klubbmesterskap i terrengsykling med over 150 barn, ungdom og voksne. Vi hadde også klubbmesterskap i triatlon med rekordmange deltagere. Landeveisritt og finalen i Oslo landeveiscup ble arrangert på Linderudkollen. Etter avlysning av «vårklassikeren» Nordmarka rundt var vi også veldig klare for Øyeren rundt på tampen av sesongen. Dessverre var det eneste forsvarlige å avlyse dette rittet grunnet et lokalt kraftig smitteutbrudd. Det ville seg ikke helt for disse rittene i år, men det kommer nye muligheter.

Alt i alt ble det en ganske så aktiv sesong tatt året i betraktning. At vi har gått foran som en stor klubb, og tatt ekstra ansvar for aktivitet i denne vanskelige perioden har vært viktig. Tusen takk til alle som har bidratt! Noe av det viktigste vi gjør er å skape aktivitet, og der synes jeg vi har levert, også i det vanskelige året 2020!

Styrets arbeid
Vi skal ikke legge skjul på at dette har vært et krevende år, ikke bare i samfunnet, men også i klubben. Da pandemien rammet oss måtte vi ikke bare finne nye løsninger for å kunne trene sammen på en forsvarlig måte, men vi måtte også finne nye løsninger for flere planlagte aktiviteter.

Etter klubbens årsmøte i juni ble det store utskiftninger, og først etter det ekstraordinære årsmøte i september fikk vi et nytt fulltallig styre på plass. Det har gått med mye tid til det «usynlige arbeidet», det arbeidet som ikke synes så godt utad, men som er helt nødvendig for å få en velfungerende idrettsklubb. Vi har jobbet med å få innarbeidet gode rutiner, profesjonalisering av økonomiarbeidet samt større grad av åpenhet. Ettersom flere tidligere har følt på at klubben har vært splittet har vi forsøkt å være samlende og lede klubben på en god måte. Vi håper vi har lyktes med det. Vi trenger imidlertid mer enn et engasjert styre. Vi trenger engasjerte medlemmer og ressurspersoner. Derfor vil vi igjen oppfordre alle som har innspill, forslag til forbedringer eller konstruktiv kritikk om å ta kontakt, slik at vi kan jobbe sammen for å skape et best mulig treningsfellesskap for alle. Vi vil også benytte anledningen til å rette en stor takk til alle dere som har lagt ned et stykke arbeid for klubben. Dere er mange, og dere får sjeldent den rosen dere fortjener! Tusen takk!

Medlemmer som gikk bort
2020 var året de mangeårige Rye-medlemmene Tomm Arild Kristoffersen og Tor Jakobsen gikk bort. Sentrale og godt likte personer i henholdsvis løpegruppen og sykkelgruppen. De skapte latter og glede, og tok ekstra vare på folk rundt seg. Våre varmeste tanker går til deres familier. Dere vil bli savnet.

Det kommende året
Ting blir bedre. Vi skal være realister, men samtidig er vi også optimister. Det er nok flere enn oss som har savnet et treningsfellesskap og en konkurranse eller to for å si det forsiktig. Så når samfunnet åpner opp igjen skal vi være klare for å tilby idrettsaktiviteter og idrettsglede for alle i minst 100 nye år!

På vegne av styret i Sportsklubben Rye - Riktig god jul og godt nytt år!

Robin Mackenzie-Robinson
Leder i Sportsklubben Rye