På torsdag, den 5. september gikk startskuddet for årets første Italiatur i Rye-regi. Med på turen var Michelle, Jo og Christer - alle med tilhørighet til Rye Expressen. Turen gikk til Fano,  2 timer sør for Bologna, og var preget av god mat og drikke, strålende solskinn og ikke minst fantastisk sykling på lite trafikkerte italienske landeveier.

Kost og losji

Som lokal arrangør hadde Giorgio fra Giorgios Hospitality booket oss inn på det mest fasjonable hotellet i området - Villa Cattani. (www.villacattani.it). Hotellet  er bygget med tilhørighet til en villa fra 1700-tallet som har huset både italiensk adel og britiske konger. Er det godt nok for dem, er det vanskelig å si noe på standarden for enkle norske syklister.

I turen var all mat inkludert. På hotellet fikk vi en meget god frokost med egg, bacon, frukt og all slags pålegg. Men det er åpenbart at italienerne er vant til noe søtere frokost enn oss nordmenn, slik at halve bordet så mer ut som en dessert- enn frokostbuffet. I feriemodus var det fort gjort å skli over på feil side av bordet, men det er heldigvis lenge til neste Styrkeprøve!

Lunsj og middag ble inntatt på forskjellige restauranter i området. Vi ble hentet på hotellet av Giorgio og hans sjåfør og busset til en ny restaurant hver lunsj og middag. Vi fikk prøvd lokale spesialtiteter utenfor turisters vanlige allfarvei. Lokale varianter av fisk, kjøtt og pasta ble prøvd. Vi la alle merke til at italiensk kjøkken var lite jålete, men særdeles godt! Til alle måltider fikk vi smake lokale viner.

Syklingen

Giorgio hadde organsiert en guide for å vise oss rundt i området og vi ble allerede fredag morgen møtt av en blid og solbrun kar som skulle ta oss med. Filippo sykler stort sett hver dag og kjenner derfor ikke bare området veldig godt, men også alle andre syklister i området. Vi fikk derfor titt og ofte også følge av flere solbrune syklister på turene våre. Vi la merke til at det i Italia er frivillig å ha på seg sykkelhjelm, men at barbering av legger er obligatorisk!

Allerede før vi la ut på første tur så lurte Fillipo på om vi hadde kompaktkrank. Det hadde ingen av oss og det lo han godt av. Som østlandssyklister flest syns jo vi at det er pysete. Selv om det ikke er utpreget høye topper som i alpene, skulle det vise seg at det er en god grunn til å ha kompaktkrank i området. Det er nemlig sjeldent flatt og til tider får man kneiker på opp mot og brattere enn 18%.  Da syntes plutselig vi også at kompaktkranker hadde vært greit!

På turene ble vi vist små veier med tuneller som var bygd av romerne for over 2000 år siden, vi ble vist borger og småbyer. Mange av dem med meget rik historie. Blant annet syklet vi forbi en liten bygd langs kysten hvor Dante Alighieri skrev deler av Den Gudommelige Komedien for 700 år siden - og huset hvor han levde stod enda. Italia er utvilsomt rik på både historie og kultur!

Vi syklet rolige langturer både på fredag og lørdag. På lørdag syklet vi veldig rolig for å lade opp til rittet som skulle følge dagen derpå - Fondo Leopardiana!

Fondo Leopardiana

Fondo Leopardiana ble i år organsiert i 16. utgave. Rittet går fra Recanati og er en del av en landeveiscup med totalt 8 ritt som går i regionen. Det er ca. 800 som starter og det er en fellesstart med 2 distanser. Den ene er på 135 km og den andre på 82 km. Det er artig at man kan velge distanse underveis. Hvis man ved skillepunktet på kilometer 46 kjenner at beina ikke er gode kunne man svinge til høyre og ta den korte ruten. Michelle skulle kjøre den korte lypen, mens Jo og Christer skulle kjøre den lange.

Allerede på lørdag ettermiddag hadde vi hentet startnummer. Vi merket allerede her at rittet var viktig for markedsføring av byen. Navnet på rittet stammer forøvrig fra Giacomo Leopardi, som er en av Italias mest kjente diktere og Recanatis store sønn. Byen kalles av den grunn også Poesiens by. Noe uvant var det at vi ved startnummerutdelingen- i tillegg til startnummer og chip - også fikk utdelt en flaske vin og en kjølebag!

Rittet startet klokken 08:30 på søndag morgen. Allerede ved innkjøringen til byen la vi merke til litt for mange team-biler til å være et turritt som vi kjenner det. På lørdag hadde vi allerede fått erfare fra arrangøren at det finnes veldig mange tidligere proffysklister som kjører disse italienske turrittene. Mange av disse er ute av proffsirkuset pga doping og lever nå faktisk av å kjøre turritt hvor det ikke finnes like mye kontroller. Fra 1.1.2014 innføres derfor i Italia at proffsyklister får en karantene på 4 år før de får kjøre turritt og hvis man har en dopingdom på over 6 måneder nektes man start på livstid. Man tar altså også grep her nede!

Vi var litt sent ute til start, slik at oppvarming uteble. Men siden det var masterstart regnet vi med at vi skulle kunne kjøre oss litt varme den første mila. Det vi ikke hadde fått med oss var at det var foretatt en slags seeding basert på startnummeret. Det var delt inn i 3 puljer og de med lavest startnummer startet i første pulje. Vi hadde startnummer fra 750 og oppover og startet derfor helt bakerst. Puljene startet dog samtidig og vi gikk umiddelbart igang med å kjøre oss fremover!

De første kilometerne gikk det nedover. Veien var sperret av for trafikk, så rundkjøringer og kryss ble også kjørt i motsatt kjørefelt, noe som gav en riktig Tour de France følelse! Selv om det var masterbil så holdt den 60 km/h og det ble fort ganske bra strekk i feltet. Det gav oss gode muligheter til å kjøre oss fremover. Etter 10 km slapp masterbilen, men det ble satt en vanvittig fart på flatene, slik at de fleste lå på en strek. Her begynte det også å etablere seg grupper og Jo og Christer begynte å kjøre seg opp fra felt til felt. Det kostet, men etter en stund hadde vi kommet oss opp i gruppe 2. Tetgruppen hadde allerede kommet seg avgårde og var utenfor rekkevidde, men ved å kjøre seg frem i lett terreng og sleppe seg litt ned i de bratteste kneikene holdt vi greit følge i gruppe 2. Tempoet holdt seg høyt hele den første timen med ca. 45 km/h i snitt, men etter det var plutselig kjøreviljen betraktelig mindre. Vi tok derfor ansvar og tauet gruppen i ca. 15 kilometer. Da fant vi også ut hvorfor alle andre hadde kjørte såpass passivt, for her begynte bakkene og vi vinket adjø til spretne små og solbrune italienere med kompaktkrank. Vi fant vårt eget tempo og kjørte bakkene i et jevnt tempo. Etter 20 kilometer i oppoverbakke med 30 grader stekende i nakken var drikkestasjon på toppen et velkomment syn. Her stoppet vi og fylte flasker før det bar avgårde på de siste 50 km. Dessverre punkterte Christer kort tid etter. Slangen ble raskt byttet, men uheldigvis klarte han å brekke ventilen på reserveslangen. Fordi Jo kjørte med Tubular og ikke hadde ekstra slange med, ble vi nødt til å prøve å kapre en slange fra andre syklister. Fordi vi stod noe ubeleilig til i en bratt nedoverbakke tok det 30 minutter før noen endelig stoppet. Jo ventet på Christer og etter å ha montert ny slange bar det avgårde i partempo i retning mål i Recanati. Her ble det kjørt veldig fort og andre vi kjørte forbi klarte ikke å henge på. På tross av en lengre pause i rittet var det derfor allikevel 2 fornøyde og slitne Rye-syklister som kom i mål ca. 1 time etter vinneren, som viste seg å være en av de tidligere nevnte proffsyklistene.

Michelle kjørte også et meget sterkt ritt og ble nummer 7 i klassen sin. Rye ble dermed hedret som beste lag ved premieutdelingen og ble avbildet i lokalavisen. Her mottok vi nok en vinflaske hver! Skal man altså fylle opp tax-free kvoten er det bare å melde seg på ritt i Italia! Selv om punkteringer satte en effektiv stopper for gode plasseringer for XP-gutta var vi strålende fornøyde med dagen. Etter rittet ble det servert lasagne, koteletter, salat og vin. Også det uvant, tatt i betraktning en startkontingent på kun rett i overkant av 200 kroner!

Kultur og sightseeing

Mesteparten av sightseeing ble gjort fra sykkelsetet med besøk av utallige små festningsbygder og småbyer. I tillegg var vi innom Urbino og San Marino. Sistnevnte gjorde spesielt inntrykk med en vannvittig utsikt over regionen. Man sier at bilder sier mer enn tusen ord. Hele turen er defor oppsummert i levende bilder i følgende film: http://youtu.be/dKFRsCisB6I